IP-tilgang er den vanligste måten å gi tilgang til digitale tjenester i bibliotekene. Men det er en utfordring at bibliotekene ofte deler IP-adresser med andre deler av kommunen. Er det mulig å få en unik IP i hvert bibliotek?
Hva er IP-tilgang?
Kort fortalt er IP (Internet Protocol) en adresse som tildeles alle maskiner som kobles til internett. Denne adressen brukes når det sendes data over nettet, sånn at riktig maskin får tilsendt riktig data. For enkelhets skyld kan man tenke på det som en postadresse.
Med IP-tilgang menes at en leverandør åpner opp sine tjenester for all trafikk som kommer fra noen bestemte IP-adresser.
Utfordringen
I prinsippet er IP-tilgang en god løsning. Bibliotekbrukere kan koble seg på det trådløse nettet i biblioteket, og får da både gratis nett og tilgang til de digitale tjenestene uten å måtte logge inn flere ganger.
Utfordringen oppstår når kommunen samler alle sine publikumsnett i de samme IP-adressene, kalt en range. Da kan man også få tilgang til bibliotekenes digitale tjenester fra rådhuset, skolene og så videre. Dette bryter fort med avtalen som er inngått med leverandørene, hvor vilkåret som regel er tilgang i biblioteket.
Et konkret eksempel er Lovdata Pro. De selger sin tjeneste til kommunene, men ønsker samtidig at innbyggere skal ha mulighet til å få innsikt i utvidede juridiske dokumenter ved behov. Derfor tilbyr de tjenesten gratis til bibliotekene.
Men hvis bibliotekets tilgang også dekker kontoret der juristene sitter, kan vi komme i en situasjon hvor kommunen ikke ser behovet for å betale for en tjeneste de allerede har gratis. Da kan gratis tilgang på biblioteket gå ut over forretningsmodellen til Lovdata, og de kan bli tvunget til å trekke tilbudet til biblioteket.
Statistikk
Når vi ikke kan si med sikkerhet hvor i kommunen en bibliotektjeneste brukes fra, kan vi bare bruke statistikken til å si noe generelt om bruke av tjenesten i et område. Dette gjelder i enda større grad for kommuner som samarbeider om IKT-tjenester, hvor IP-adresser ofte deles av alle kommunale bygg i alle kommunene.
Hadde vi hatt tall for bruk av de digitale tjenestene i det enkelte bibliotek, kunne vi se hvilke bibliotek som lykkes med markedsføringen og hvor en tjeneste er mest aktuell. Dette kunne vi brukt i arbeidet med å gjøre tjenestene mer kjent.
Mulig å løse, men hvordan?
I teorien kan IP-utfordringene løses ved å tildele en unik IP-adresse til hvert enkelt bibliotek. Men det krever at IKT-avdelingene forstår bibliotekenes behov, og er villige til å bruke tid og krefter på å foreta nødvendige endringer i nettet.
For å lære mer om hvilke løsninger som både er gode for bibliotekene og overkommelige for IKT-avdelingene er vi i gang med å teste mulige løsninger i samarbeid med DDV i Agder. Det vi håper å få ut av denne testen, er å få svar på hvilken metode som er best og hvordan vi formidler behovet for denne løsningen til IKT-avdelingene.
Hvis noen der ute allerede har funnet en god løsning på IP-utfordringene, så ta gjerne kontakt med Leon Bang-Hetlevik.